Det Norske Akademis Ordbok

avkreftelse

avkreftelse 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til avkrefte, avledet med suffikset -else
BETYDNING OG BRUK
1 
det å avkrefte(s)
; det å være avkreftet
SITAT
  • Isak hadde ikke alderen og avkræftelsen
     (Knut Hamsun Markens Grøde I 96 1917)
2 
det å avkrefte(s)
SITAT
  • en bekreftelse, en avkreftelse
     (Finn Carling Oppdrag LBK 1991)