avkjemme
verb
MODERAT BOKMÅLavkjemming 
verbalsubstantiv
avkjemming
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
første ledd av; i denne betydningen etter tysk abkämmen, sammensatt av ab 'av, fra, bort, ned' og kämmen 'kjemme, karde'
BETYDNING OG BRUK
1
sjelden
kjemme av
; rense ved å kjemme
1.1
mest i adjektivisk perfektum partisipp og som verbalsubstantiv
EKSEMPEL
-
avkjemmet hår
2
militærvesen
rense (for fiendtlige stillinger og installasjoner)
SITAT
-
veiene ble «systematisk avkjemmet»