Det Norske Akademis Ordbok

aving

aving 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; avingen, avinger
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
avingen
ubestemt form flertall
avinger
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
trolig avledet av av med suffikset -ing; jf. islandsk afuggur (femininum flertall), av afhögg 'noe som er til å hugge av, noe som er avhugget' med samme betydning
BETYDNING OG BRUK
dialektalt, især i flertall
 stump, ende av renningen, rennegarnet som blir til overs når en vev er ferdig
; evsing