Det Norske Akademis Ordbok

avfall

avfall 
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; avfallet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
avfallet
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til avfalle, falle av; jf. tysk Abfall; i denne betydningen til avfalle
BETYDNING OG BRUK
1 
sjøfart
 det å falle av
 | jf. falle
SITATER
2 
nå sjelden
 det å falle fra
; frafall
 | jf. falle
SITAT
3 
rester
; biprodukter uten verdi eller av ubetydelig verdi
EKSEMPLER
  • avfall fra kjøkkenet
  • avfall fra malmsmeltning
SITATER
  • udenfor bryggerne laa vandet lunket, dødt med alskens træstikker og flydende affald i
     (Jonas Lie Samlede Digterverker VII 254)
  • avfall og kjemikalier fra menneskesamfunnets overforbruk
     (Knut Faldbakken Ormens år 99 1993)
  • det begynte å … lukte av avfallet
     (Merethe Lindstrøm Barnejegeren LBK 2005)
  • et sprog, der er at betragte som det tydskes affald
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter III,1 180)
4 
det å skråne av
; sted hvor terrenget faller av
; helling
; skråning
 | jf. falle
SITATER
  • mod Vestfjorddalen er gruuskeglens affald mere jævntskraanende
     (Andreas Munch Billeder fra Nord og Syd 66 1849)
  • høie fjelde tildels med stupbratte, snebare affald
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 342 1903)