Det Norske Akademis Ordbok

avduke

avduke 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLavduking, avdukning
verbalsubstantiv
avduking, avdukning
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
første ledd av, annet ledd avledet av duk
BETYDNING OG BRUK
1 
offisielt presentere (monument e.l.) ved å fjerne duk, dekke fra det
; avdekke
 | jf. avsløre
EKSEMPEL
  • avduke et minnesmerke
SITATER
  • bronsestatuen av Herman Wildenvey ble avduket
     (Drammens Tidende 1967/137/5/1–2)
  • 1. september [1899] ble det avduket to gedigne statuer foran det nye Nationaltheatret i Kristiania, den ene av Henrik Ibsen, den andre av … Bjørnstjerne Bjørnson
     (Dag Solstad Artikler 1993–2004 LBK 2004)
1.1 
spøkefullt
 la komme til syne (ved å fjerne noe som dekker)
SITATER
  • [hun] bretter ut papiret og avduker to stykker fiberbrød med kaviar
     (Kjersti Scheen Ingen applaus for morderen LBK 1996)
  • [han] avduket dagen ved å la rullegardinen fyke til værs
     (Jan Kjærstad Kongen av Europa LBK 2005)
  • [han] vrengte av seg den lange utenpåskjorten, avduket en beingrind med tynt hudlag over
     (Elisabeth Eide Utviklingens hjul LBK 1997)
2 
overført
 avsløre
; blotte
; røpe
SITAT
  • sannsynligvis avduker jeg her en dyptsittende aversjon mot filosoferende engelskmenn
     (Norsk Filosofisk Tidsskrift 1969/80)