avdanking substantiv BØYNINGen; avdankingen, avdankinger genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall avdankingen ubestemt form flertall avdankinger UTTALE[a:´vdaŋkiŋ] ETYMOLOGI avledet av avdanket med suffikset -ing BETYDNING OG BRUK muntlig, sjelden avdanket person SITAT det er passende arbeid for sånne avdankinger som meg [dvs. Halvdan Koht] (VG 1954/232/2/5) | i intervju
