Det Norske Akademis Ordbok

avbrekk

avbrekk 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk afbreke, grunnbetydning 'forminskelse'; jf. eldre dansk form afbræk; jf. av og brekk
BETYDNING OG BRUK
1 
det å brekke(s) av
SITAT
  • isens bevegelser og mulige avbrekk
     (Aftenposten 1950/198/1/3)
2 
forringelse i effektivitet
; hinder
EKSEMPEL
  • skipsfarten led stort avbrekk ved sjøkrigen
SITATER
  • det vilde bli til lei avbræk for fjøsstellet at gjøre [kummen] dypere siden engang
     (Peter Egge Inde i Fjordene 54 1920)
  • trafikken … led [ikke] den minste avbrekk
     (Aftenposten 1929/93/1/4)
UTTRYKK
lide avbrekk
lide tap som følge av hindringer
gjøre avbrekk i
gjøre skår i
3 
avbrudd
; pause
SITATER
  • Irene insisterte på at de ikke skulle gjøre noe avbrekk
     (Bernhard Borge Skjult mønster 122 1950)
  • presis klokken åtte går han ned for å arbeide til to uten avbrekk
     (Tove Nilsen Amazonaspornografen 103 1991)
  • med negativ valør
     
    helt siden høstferien har jeg fått trent bra nesten uten unødvendige avbrekk
     (Stavanger Aftenblad 13.02.2012/del 1/28)
  • med positiv valør
     
    helgen er for de fleste et kjærkomment avbrekk i en ellers travel hverdag
     (Østlands-Posten 11.02.2012/64)