Det Norske Akademis Ordbok

avantgardist

avantgardist 
substantiv
BØYNINGen; avantgardisten, avantgardister
UTTALE[avantgardi´st]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av avantgarde med suffikset -ist
BETYDNING OG BRUK
person som tilhører en avantgarde
; forkjemper for ny, aktuell sak, idé, retning e.l.
SITATER
  • sønnene [til Mussolini] rykket begge … fra ballilaen og op blandt avanguardistene, skjønt de ikke er mere enn 14 og 11 år
     (A-magasinet 21.12.1929/11 Finn Halvorsen)
  • et slags avantgardister i ny norsk erkjennelseslyrikk
     (Georg Johannesen Om den norske tenkemåten 188 1975)
  • avantgardister for en ny samfunnsorden
     (Aftenposten 1983/11/6/7)
  • jazzens avantgardister på vestkysten av USA
     (Bjørn Stendahl og Johs Bergh Sigarett stomp 229 1991)
  • jeg ville ikke ha noe imot om ordet «avantgardist», brukt om en forfatter, igjen ble en hedersbetegnelse
     (Jan Kjærstad Menneskets felt 94 1997)
  • [Munch røpet] ikke bare en sikker strategisk teft, men også en grunnholdning som kunstner: Han var en ung avantgardist med begrenset respekt for kunstinstitusjonen og valgte å omringe det borgerlige publikummet med vanlige arbeidsfolk
     (Ivo de Figueiredo Stormen I 94 2023)