Det Norske Akademis Ordbok

autokrator

autokrator 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; autokratoren, autokratorer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
autokratoren
ubestemt form flertall
autokratorer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[æutokra:´tor]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via latin autocrator, fra gresk autokrator; samme ord som autokrat; jf. auto- og -krat og suffikset -or
BETYDNING OG BRUK
historie, især brukt som tilnavn til flere av antikkens keisere
 autokratisk, eneveldig hersker
SITATER
  • autokratoren Justinian
     (Social-Demokraten 12.08.1922/2)
  • prefekten … sa med høy røst: «Vær hilset Basilios Autokrator»
     (Yngvar Hauge Falskmyntneren 73 1975)
     | jf. prefekt
  • greske titler som basileus (konge), autokrator (selvhersker) og despotes (herre)
     (Christine Amadou Bysantinerne 16 2025)