Det Norske Akademis Ordbok

autentisitet

autentisitet 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; autentisiteten
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
autentisiteten
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[æutentisite:´t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra nylatin authenticitas, avledet av authenticus, fra gresk authentikos; se autentisk; jf. -itet og tysk Authentizität, engelsk authenticity, fransk authenticité
BETYDNING OG BRUK
1 
især om dokument e.l.
 det å være autentisk, av angitt opprinnelse
; ekthet
SITATER
  • en liten innrammet Manet av tvilsom autentisitet
     (Alf B. Bryn Peter van Heeren mottar opdrag av enhver art 63 1938)
  • absolutt historisk autentisitet
     (Arbeiderbladet 1978/258/10/7)
  • generelt preges 1500- og 1600-tallets kildesyn av stor tillit til sagaenes innholdsmessige autentisitet
     (Hilde A. Bliksrud På tvers av tid, rom og grenser 23 2024)
2 
overført
 det å være autentisk, i pakt med sitt innerste vesen
; det å være ekte, sann
SITATER
  • Kraus’ krav om oppriktighet og autentisitet
     (Elsbeth Wessel Wien 254 1999)
  • Mahlers arv til [Schönberg] er fremfor alt vekten på autentisitet over konvensjon
     (Knut Olav Åmås Ludwig Wittgenstein LBK 2000)
  • Bjørnson holder fast på seg selv, på sitt menneske, på sine krav til sannhet, autentisitet og egenart
     (Erik Bjerck Hagen Livets overskudd 28 2013)