Det Norske Akademis Ordbok

autentisitet

autentisitet 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; autentisiteten
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
autentisiteten
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[æutentisite:´t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra nylatin authenticitas, avledet av authenticus, fra gresk authentikos; se autentisk; jf. -itet og tysk Authentizität, engelsk authenticity, fransk authenticité
BETYDNING OG BRUK
1 
især om dokument e.l.
 det å være autentisk, av angitt opprinnelse
; ekthet
SITATER
2 
 overført
 det å være autentisk, i pakt med sitt innerste vesen
; det å være ekte, sann
SITATER
  • Kraus’ krav om oppriktighet og autentisitet
     (Elsbeth Wessel Wien 254 1999)
  • Mahlers arv til [Schönberg] er fremfor alt vekten på autentisitet over konvensjon
     (Knut Olav Åmås Ludwig Wittgenstein LBK 2000)
  • Bjørnson holder fast på seg selv, på sitt menneske, på sine krav til sannhet, autentisitet og egenart
     (Erik Bjerck Hagen Livets overskudd 28 2013)