augustiner
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; augustineren, augustinere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
augustineren
ubestemt form flertall
augustinere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[æugusti:´nər]
ETYMOLOGI
avledet med suffikset -er av mannsnavnet Augustin, Augustinus; navn på kirkefaderen, teologen og filosofen (Aurelius) Augustinus
(354–430)
BETYDNING OG BRUK
kirkevesen, især om katolske forhold
| jf. augustinernonne, augustinermunk
SITAT
-
tilsvarende til bølgen av klosteranlegg i det 12. årh., først benediktinere, siden cisterciensere og augustinere, følger i det 13. en rekke klostre av de ordner som den gang var moderne, fransiskanere og dominikanere