atterhald
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; atterhaldet, atterhald 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
atterhaldet
ubestemt form flertall
atterhald
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[a`t:ər-]
BETYDNING OG BRUK
1
dialektalt
det å holde tilbake
; det å holde igjen
2
dialektalt
forbehold
SITAT
-
Ann-Magritt kjente aldri atterhald