Det Norske Akademis Ordbok

attentat

attentat 
substantiv
BØYNINGet; attentatet, attentater
UTTALE[atenta:´t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin attentatum, substantivert adjektivisk perfektum partisipp i nøytrum av attentare, attemptare 'forsøke'; jf. suffikset -at; i denne betydningen fra latin attentatum (crimen) 'forsøkt (forbrytelse)'
BETYDNING OG BRUK
foreldet, spøkefullt
 forsøk
SITAT
  • forleden gjorde jeg et fortvivlet attentat paa at sætte musik til en af dine sidste strimler
     (Halfdan Kjerulf Av hans efterladte papirer 1847–1868 142)
jus
 forsøk på forbrytelse
2.1 
(politisk motivert) drap eller drapsforsøk (som oftest) på innflytelsesrik person (f.eks. et statsoverhode)
EKSEMPLER
  • bli utsatt for et attentat
  • han planla et attentat mot kongen
  • attentatet mislyktes
SITATER
  • det er gjerne denne verdens store og mægtige, som er udsatte for attentater
     (Aftenposten 1913/98/1/1 Nils Kjær)
  • de mange attentatene har gitt offiserer i hæren og sivilgarden et påskudd til å konspirere mot demokratiet
     (Henry Notaker Cæsars barnebarn 215 1982)
  • flere av attentatene under okkupasjonen var det [Stalins agenter] som hadde stått bak
     (Nils Johan Ringdal Gal mann til rett tid (1991) 150)
  • de mistenkte terroristene hadde ikke bare kommet seg unna, de hadde gjennomført et attentat
     (Sverre Knudsen De aller nærmeste LBK 2003)
  • diktatoren … som har styrt landet med jernhånd i 31 år [blir] skutt og drept i et attentat
     (Pedro Carmona-Alvarez Rust LBK 2009)
2.2 
overført
 anslag, angrep (mot noe, noen)
SITATER
  • hensynsløst attentat på ærværdige forfædres eftermæle
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 123 1886)
  • Schei gjorde et attentat paa en af [kobbene], men uden held
     (Otto Sverdrup Nyt Land I 245 1903)