Det Norske Akademis Ordbok

atomisme

atomisme 
substantiv
BØYNINGen; atomismen
UTTALE[atomi´smə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av atom med suffikset -isme
BETYDNING OG BRUK
1 
især filosofi
 lære som hevder at alt består av udelelige og uforanderlige partikler, atomer (som bare endrer seg gjennom sin kvantitative, ikke kvalitative utforming)
SITATER
  • videnskapen … ville utstrekke atomismen til hele virkeligheten
     (Lorentz Eckhoff En verden 47 1964)
  • atomismen … begynte blant førsokratikere som Leukippos og Demokrit, ble hentet opp igjen av epikureerne og fikk en litterær utforming av den romerske dikteren Lukrets (94–55 f.Kr.)
     (Christine Amadou Vestens idéhistorie 1 270 2012)
  • Newtons atomisme tilførte … noe nytt, i og med at den ble forbundet med hans dynamiske bevegelseslære
     (Ellen Krefting Vestens idéhistorie 3 48 2012)
2 
overført
 oppfatning eller tilstand hvor detaljer er vektlagt på bekostning av helheten
 | jf. atomistisk
EKSEMPEL
  • moralsk atomisme
SITATER
  • religionen … er det conservative moment i folkenes udvikling, der skal bidrage til at gjøre denne sammenhængende og hindre altings opløsning i øieblikkenes atomisme
     (Marcus Jacob Monrad Æsthetik II 378 1890)
  • liberalismen, oppfattet som fremmedgjøring, oppsplitting og atomisme, en samfunnsform som frambringer anomi
     (Thomas Krogh Fra Frankfurt til Hollywood 127 1991)
     | jf. anomi