anomi
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; anomien, anomier
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
anomien
ubestemt form flertall
anomier
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
sosiologi
samfunnstilstand hvor normative standarder for adferd
og tro er svekket eller forsvunnet
SITATER
-
det fenomen som [Emile] Durkheim kalte «anomie» eller normløshet [i moderne storbyer]
-
liberalismen, oppfattet som fremmedgjøring, oppsplitting og atomisme, en samfunnsform som frambringer anomi| jf. atomisme