Det Norske Akademis Ordbok

assurere

assurere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLassurerte, assurert, assurering
preteritum
assurerte
perfektum partisipp
assurert
verbalsubstantiv
assurering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[asure:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk assurer, av latin assecurare 'gi sikkerhet, garantere', sammensatt av ad og en avledning av securus 'sikker'
BETYDNING OG BRUK
forsikre
EKSEMPLER
  • assurere mot brann
  • skipet var godt assurert
SITATER
  • assurere for vandskade
     (Jonas Lie Trold. Ny Samling 189 1892)
  • jeg holder alting assureret, både bygninger og løsøre
     (Henrik Ibsen Gengangere 34 1881)
  • nogle sagde, de havde assureret med Gud
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 102 1882)
  • men Fru Andersen mente det alvorligt: hun vilde forsikre hans liv, assurere ham
     (Knut Hamsun Stridende Liv 78 1905)
  • – En ny fattigstakkar som ikke har assureret
     (Lys og Skygge 1908/nr. 5/21 Kristian F. Biller)
     | fra fortellingen «De fire Ildebrande»
  • ingen av båtene var skikkelig assurert
     (Bergljot Hobæk Haff Skammen 30 1996)