assurere
verb
MODERAT BOKMÅLassurerte, assurert, assurering
preteritum
assurerte
perfektum partisipp
assurert
verbalsubstantiv
assurering
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
fra fransk assurer, av latin assecurare 'gi sikkerhet, garantere', sammensatt av ad og en avledning av securus 'sikker'
BETYDNING OG BRUK
EKSEMPLER
-
assurere mot brann
-
skipet var godt assurert
SITATER
-
assurere for vandskade
-
jeg holder alting assureret, både bygninger og løsøre
-
nogle sagde, de havde assureret med Gud
-
men Fru Andersen mente det alvorligt: hun vilde forsikre hans liv, assurere ham
-
– En ny fattigstakkar som ikke har assureret(Lys og Skygge 1908/nr. 5/21 Kristian F. Biller)| fra fortellingen «De fire Ildebrande»
-
ingen av båtene var skikkelig assurert