Det Norske Akademis Ordbok

asne

asne 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLasnet, asnet, asning
preteritum
asnet
perfektum partisipp
asnet
verbalsubstantiv
asning
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[a`snə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
jf. as, ase; jf. dansk asne, avledet av asen
BETYDNING OG BRUK
dialektalt, foreldet
 tumle
; renne av gårde
dialektalt
 drive på
; mase
SITAT
  • hun holder på og asner igjen og gjør vilt av en unggut
     (Magnhild Haalke Dagblinket 116 1937)
UTTRYKK
asne opp
mase, slite ut
  • det som asner dem [kvinnene] opp før tiden
     (Magnhild Haalke Dagblinket 158 1937)