arving
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; arvingen, arvinger
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
arvingen
ubestemt form flertall
arvinger
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1
person som arver eller skal arve, som er arveberettiget
; person i forhold til den eller dem han eller hun arver
eller skal arve
EKSEMPLER
-
hun etterlot seg tre arvinger
-
han lå i strid med sine arvinger
-
være arving til noe (noen)
-
det var ingen arving til tronen| jf. tronarving
-
han gifter seg med en rik arving
SITATER
-
bibelspråkbli arvinger til det evige liv(Tit 3,7)
-
hvis ingen av disse som nå er regnet opp, finnes, da skal den være konge i Norge, den eldste aleine, som er nærmeste arving i samsvar med det som lovboka sier i arvetallet(Jo Rune Ugulen Kristiansen (oversetter) Magnus Lagabøtes landslov 57 2024)
-
De ejer alle verdens goder, er arving til en grundrig moder
-
hun var Norges rigeste arving
-
indsætte hende til arving af alt, hvad hun maatte finde i huset
-
jeg har fått lest opp testamente, og Isabelle er selvsagt arving(Jorun Thørring Tarantellen LBK 2007)
1.1
jus
person som (alene eller sammen med andre) overtar alle
arvelaterens formuesrettslige forpliktelser og rettigheter
UTTRYKK
arving i henhold til testament
2
muntlig, spøkefullt
nyfødt barn (særlig førstefødt sønn)
EKSEMPEL
-
han har fått en arving