Det Norske Akademis Ordbok

arve

Likt stavede oppslagsord
arve 
verb
BØYNINGarvet, arvet, arving
UTTALE[a`rvə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av arv
BETYDNING OG BRUK
1 
få til eiendom etter en avdød person, på grunn av slektskap eller som følge av vedkommende persons testamentariske bestemmelse
 | jf. nedarves
EKSEMPLER
  • arve noe etter noen
  • arve et hus
SITATER
  • en arvet skat
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker III 169)
  • [han] arver nok en ganske vakker skilling
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 37 1873)
  • hun skulde arve pengene efter tante
     (Henrik Ibsen Samfundets støtter 103 1877)
  • hun arved jo doktorens bogsamling
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 70 1886)
  • brukt absolutt
     
    senere hadde han arvet selv ogsaa
     (Peter Egge Inde i Fjordene 8 1920)
  • [han] hadde en arvet kapital i ryggen
     (Dag Østerberg Brahms LBK 2003)
  • han hadde arvet en stor sum etter sin far
     (Hans Olav Lahlum Menneskefluene LBK 2010)
  • mammas oppskrift som hun har arvet av mormor
     (Helga Flatland En moderne familie 159 2017)
UTTRYKK
arve tronen
overta monarkisk tittel fra en (avdød) eldre slektning
 | jf. tronarving, tronfølge
  • fra Carl, den folkekjære, dig [dvs. Kong Oscar] arvdes tronen ned
     (Jonas Lie Samlede Digterverker X 541)
  • Kong Knut «den mektige» døde i 1035, og som ved alle kongers død på den tiden oppsto spørsmålet om hvem som skulle arve tronen
     (Kristin Bech Fra englisc til English 53 2016)
  • i 1990 endret Stortinget Grunnloven slik at det eldste barnet arver tronen enten det er jente eller gutt
     (Kristin Storrusten Konge! 57 2022)
  • [Elizabeth II] skulle egentlig ikke arve tronen, men endte opp som britenes lengstsittende monark
     (Dagen 10.09.2022/6–7)
1.1 
inntre i eiendomsrettigheter etter, overta eiendeler etter (en avdød person)
EKSEMPEL
  • arve en rik onkel
SITATER
  • ha arvet sin far
     (Bjørnstjerne Bjørnson En hanske 22 1883)
  • du blir en velhavende kvinne, du – nå, når du arver din søster også
     (Gunnar Staalesen De døde har det godt LBK 1996)
2 
få noe som en annen har brukt og ikke lenger har bruk for
EKSEMPEL
  • hun arvet klær av sine eldre kusiner og fettere
SITAT
  • han arver alle klærne sine, så han går med side slengbukser når det er in med høyvanns
     (Harald Rosenløw Eeg Løp hare løp LBK 2008)
3 
biologisk gjennom kjønnsceller eller kulturelt via adferd få overført egenskap(er) eller særtrekk fra et opphavsindivid
EKSEMPLER
  • hun har arvet morens temperament
  • begge barna hadde arvet farens nese
SITATER
  • jeg vilde ønske, jeg havde arvet mange af pappas egenskaber
     (Henrik Ibsen Et dukkehjem 14 1879)
  • det er ikke bare det vi har arvet fra far og mor, som går igjen i os
     (Henrik Ibsen Gengangere 82 1881)
  • hun havde … fra sin moder arvet et sværmeri for at knibe paa smørret
     (Alexander L. Kielland Fortuna 214 1884)
  • det … var forsmedelig at den lille prinsessen ikke hadde arvet hennes [dvs. morens] skjønnhet
     (Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)
3.1 
overta (fra eldre generasjoner)
SITATER
  • nu aksler jeg mit gamle skind til striden for arvet tro imod den nye viden
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 102 1873)
  • theorien har jeg arvet fra slægten i min barndoms hjem
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 128)
  • hva slags verden arver de etter oss?
     (Jostein Gaarder Sofies verden LBK 1991)
3.2 
overta (etter forgjenger e.l.)
EKSEMPEL
  • den nye regjeringen arvet mange problemer fra den avgåtte
SITAT
  • amtmand Pleym hadde arvet ham [dvs. kontoristen] efter sin formand
     (Knut Hamsun Markens Grøde I 61 1917)
3.3 
bibelspråk, religion
 få del i
SITATER
  • hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?
     (Luk 10,25)
  • de som driver med slikt, skal ikke arve Guds rike
     (Gal 5,21)
  • arve riget, det evindelige
     (Andreas Munch Sorg og trøst 115 1856)