Det Norske Akademis Ordbok

artilleri

artilleri 
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; artilleriet, artillerier
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
artilleriet
ubestemt form flertall
artillerier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[artiləri:´]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk artillerie, opprinnelig brukt om alle slags krigsmaskiner og -redskap, som buer o.l.; av uviss opprinnelse, trolig beslektet med latin ars 'kunst'
BETYDNING OG BRUK
1 
militærvesen
 læren, vitenskapen om skyts, ammunisjon og prosjektilbaner
 | jf. ballistikk
EKSEMPEL
  • lærebok i artilleri
2 
kollektivt
 (samling av) skyts og tilhørende materiell
SITAT
  • han påviste artilleriets utilstrekkelighet for øversten
     (Karsten Alnæs Felttoget 61 1976)
3 
avdeling, våpengren, tropper som betjener artilleri
 | jf. feltartilleri, luftvernartilleri, kystartilleri
EKSEMPEL
  • tjenestegjøre i artilleriet
4 
bombardement
4.1 
overført
 (voldsomt) bombardement
EKSEMPEL
  • debattanten kjørte på med tungt artilleri
     | kraftige argumenter
SITATER
  • Atlanterhavet maset med sit artilleri mod de ydre øers hornverker
     (Bernhard Folkestad Blaa hjul 160 1923)
  • Grues artilleri knuste Abildsø
     (Glåmdalen 1972/185/8/2)
     | i fotballkamp