Det Norske Akademis Ordbok

arrondissement

arrondissement 
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; arrondissementet, arrondissementer
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
arrondissementet
ubestemt form flertall
arrondissementer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[aråndisəma´ŋ:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk arrondissement; avledet av arrondir; se arrondere; jf. suffikset -ment
BETYDNING OG BRUK
1 
om franske forhold
 fransk administrativt distrikt (underavdeling av et departement)
SITAT
  • de franske kanton-valg, som gjelder små administrative enheter mellom arrondissementer og kommuner
     (Aftenposten 1982/60/16/1)
2 
post- og politidistrikt i Paris (og enkelte andre store byer i Frankrike)
SITATER
  • politikommissariatet i det arrondissement jeg hørte hjemme i
     (Erna Holmboe Bang Det hendte i Paris 32 1951)
  • femte arrondissement i Paris
     (Knut Faldbakken Bryllupsreisen 184 1982)
  • det nye, høye, glinsende justispalasset ligger i syttende arrondissement [i Paris]
     (Kathrine Nedrejord Forbryter og straff 56 2022)