Det Norske Akademis Ordbok

departement

departement 
substantiv
BØYNINGet; departementet, departementer
UTTALE[departəma´ŋ:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk département, grunnbetydning 'inndeling, oppdeling, avdeling', avledet av départir 'dele, dele opp, fordele', av de- og gammelfransk partir 'dele opp, partere'; jf. partere og suffikset -ment
BETYDNING OG BRUK
hovedavdeling innen statsforvaltningen, ledet av en statsråd
 | jf. ministerium
EKSEMPEL
  • klage til departementet
SITATER
  • Torvald gik ud af departementet da vi blev gift. Der var ingen udsigt til befordring i hans kontor
     (Henrik Ibsen Et dukkehjem 23 1879)
  • ekspedisjonssjef Roemcke betraktes som den mest innflytelsesrike embedsmann i departementene
     (Odd Selmer Og verden var som ny LBK 1992)
  • 27. september [1974] ble verdens første departement for havrett og fiskerigrenser opprettet
     (Hans Olav Lahlum Noen av oss har snakket sammen LBK 2010)
1.1 
bygning eller lokale hvor departement holder til
EKSEMPEL
  • jeg møtte en gammel venn utenfor departementet
overført
 virksomhetsområde
; felt
EKSEMPLER
  • hver får passe sitt departement
  • det er hans departement
SITATER
  • [det er] fruen som har med tjenestepikerne at gjøre. Det er ikke mit departement
     (Knut Hamsun Segelfoss By I 113 1915)
  • han merker seg den innestengte, røykfylte luften, men luftingen i dette rommet er vanligvis ikke hans departement, her er det hun som er sjef
     (Aksel Selmer Bedringens vei LBK 2010)
(hoved)avdeling av en større virksomhet
om franske forhold
 større lokalt forvaltningsområde (som tilsvarer omtrent vårt fylke)