Det Norske Akademis Ordbok

departement

departement 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; departementet, departementer
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
departementet
ubestemt form flertall
departementer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[departəma´ŋ:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk département, grunnbetydning 'inndeling, oppdeling, avdeling', avledet av départir 'dele, dele opp, fordele', av de- og gammelfransk partir 'dele opp, partere'; jf. partere og suffikset -ment
BETYDNING OG BRUK
1 
hovedavdeling innen statsforvaltningen, ledet av en statsråd
 | jf. ministerium
EKSEMPEL
  • klage til departementet
SITATER
  • Torvald gik ud af departementet da vi blev gift. Der var ingen udsigt til befordring i hans kontor
     (Henrik Ibsen Et dukkehjem 23 1879)
  • ekspedisjonssjef Roemcke betraktes som den mest innflytelsesrike embedsmann i departementene
     (Odd Selmer Og verden var som ny LBK 1992)
  • 27. september [1974] ble verdens første departement for havrett og fiskerigrenser opprettet
     (Hans Olav Lahlum Noen av oss har snakket sammen LBK 2010)
1.1 
bygning eller lokale hvor departement holder til
EKSEMPEL
  • jeg møtte en gammel venn utenfor departementet
2 
overført
 virksomhetsområde
; felt
EKSEMPLER
  • hver får passe sitt departement
  • det er hans departement
SITATER
  • [det er] fruen som har med tjenestepikerne at gjøre. Det er ikke mit departement
     (Knut Hamsun Segelfoss By I 113 1915)
  • han merker seg den innestengte, røykfylte luften, men luftingen i dette rommet er vanligvis ikke hans departement, her er det hun som er sjef
     (Aksel Selmer Bedringens vei LBK 2010)
3 
(hoved)avdeling av en større virksomhet
 | jf. kjøkkendepartement
4 
om franske forhold
 større lokalt forvaltningsområde (som tilsvarer omtrent vårt fylke)