Det Norske Akademis Ordbok

arrondere

arrondere 
verb
BØYNINGarronderte, arrondert, arrondering
UTTALE[arånde:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk arrondir, sammensatt av à og en avledning av rond 'rund'
BETYDNING OG BRUK
1 
nå sjelden
 avrunde
2 
gi landeiendom, stat naturlige grenser ved å erverve mellomliggende områder
EKSEMPEL
  • arrondering av en eiendom
SITATER
  • en velfrisert og arrondert naturpark
     (Oslo-marka I 22 1952)
  • Peder Leuch [hadde] arrondert jordegodset med skog og vassdrag så fortrinlig at det bare lå igjen noen få spredte luker på hele strekningen fra vass-skillet til Vækerø
     (Yngvar Hauge Bogstad 1649–1772 24 1955)
  • Hegel hadde … finansiert en betydelig arrondering av eiendommen, som gjorde at Bjørnson satt med mange dekar i Munkedamsveien 57
     (Øyvind Anker Boken om Karoline 112 1982)