Det Norske Akademis Ordbok

armé

armé 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; armeen, armeer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
armeen
ubestemt form flertall
armeer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[arme:´]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via fransk armée, fra middelalderlatin armata, perfektum partisipp av armare; samme ord som armada; jf. armere
BETYDNING OG BRUK
1 
om utenlandske forhold
 en stats landkrigsmakt
; hær
 | til forskjell fra marine og flyvåpen
SITAT
2 
om utenlandske forhold
 stor, sammensatt (hær)enhet
 | jf. armékorps
SITATER
  • jf. dikttittelen
     
    Sandhedens Armée
     (Henrik Wergeland 1842)
     | overført, brukt om ordene
  • nederlaget for den tyske sjette armé ved Stalingrad i begynnelsen av 1943, ble en sjokkopplevelse for tyskerne
     (Aftenposten 12.12.1984/6)
3 
stor mengde (mennesker)
SITATER
  • den armé af opblæst arrogance, der med største uret kalder sig «Wagnerianere» og «Lisztianere», har tabt sin indflydelse
     (Edvard Grieg Artikler og taler 142)
  • en hel armé av medierådgivere og politiske rådgivere
     (Christian Borch Sannhetens kår LBK 2009)
  • en armé av store og små bærbusker som står oppmarsjert i seks rette kolonner
     (Roy Jacobsen De usynlige 30 2013)
4 
mest muntlig, i bestemt form
 Frelsesarméen
SITAT