Det Norske Akademis Ordbok

armada

armada 
substantiv
BØYNINGen; armadaen, armadaer
UTTALE[arma:´da]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra spansk armada; i forbindelsen den store armada; etter den store krigsflåten Filip 2 sendte mot England i 1588; grunnbetydning 'bevæpnet flåte', av middelalderlatin armata 'væpnet styrke (til lands eller vanns)', perfektum partisipp av latin armare 'utruste, forsyne, utstyre med noe; væpne, bevæpne'; samme ord som armé; jf. armere, armatur
BETYDNING OG BRUK
1 
stor flåte av (krigs)skip eller (krigs)fly
SITATER
  • engelskmennene … nedkjempet [den spanske] armadaen artilleristisk
     (Trygve Width Eventyrlyst 38–39 1944)
  • armada av utenlandske skip på vei mot norske laksefelter
     (Arbeider-Avisa 1969/71/16/1–4)
  • Sir Walter Raleigh … slo den uovervinnelige spanske armada til pinneved
     (Richard Herrmann Victoria 25 1987)
2 
overført
 overveldende, uhorvelig mengde
SITATER
  • en armada av usannsynlige ukvemsord steg opp fra den overmannede [sjømannen]
     (Karsten Alnæs Bakenfor alle farger LBK 2008)
  • en brølende armada av maskiner knuste og åt fjell som ferskt brød
     (Roy Jacobsen På randen av Vigeland 33 2019)
     | i beskrivelse av pukkverk