Det Norske Akademis Ordbok

marine

marine 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; marinen, mariner
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
marinen
ubestemt form flertall
mariner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[mari:`nə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk marine, substantivering av femininum av adjektivet marin 'som hører til havet'; jf. marin
BETYDNING OG BRUK
1 
ofte i bestemt form
 et lands krigsflåte, sjøforsvar
 | i Norge utgjøres Sjøforsvaret av Marinen og Kystvakten
EKSEMPLER
  • gå inn i marinen
  • kaptein i marinen
  • marinens øvelser
SITATER
  • tjeneste i den franske marine
     (Jonas Lie Samlede Digterverker VI 299)
  • han var offiser i marinen. – Det var jo før han ble menneskefisker det. – Alle prester blir det
     (Axel Jensen Ikaros 137 1957)
  • tyskerne mister … store deler av marinen sin under invasjonen av Norge
     (Trond Kristiansen Fjordkrigen LBK 2006)
1.1 
mer allment, især i sammensetninger
 flåte (med tilhørende infrastruktur)
 | jf. handelsmarine
2 
kunst
 kunstverk, særlig maleri, hvor hav eller kyst er motiv
; marinebilde
EKSEMPEL
  • male mariner
SITAT
  • om vinteren maler han [dvs. Hans Heyerdahl] portrætter i Kristiania, om sommeren nøgent eller studiehoder, landskab eller mariner i Åsgårdstrand
     (Jens Thiis Norske malere og billedhuggere II 193 1907)
     | jf. studiehode
3 
sjelden
 dyp blå farge
 | jf. marineblått