marine
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; marinen, mariner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
marinen
ubestemt form flertall
mariner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[mari:`nə]
ETYMOLOGI
fra fransk marine, substantivering av femininum av adjektivet marin 'som hører til havet'; jf. marin
BETYDNING OG BRUK
1
ofte i bestemt form
et lands krigsflåte, sjøforsvar
| i Norge utgjøres Sjøforsvaret av Marinen og Kystvakten
EKSEMPLER
-
gå inn i marinen
-
kaptein i marinen
-
marinens øvelser
SITATER
-
tjeneste i den franske marine
-
han var offiser i marinen. – Det var jo før han ble menneskefisker det. – Alle prester blir det
-
tyskerne mister … store deler av marinen sin under invasjonen av Norge(Trond Kristiansen Fjordkrigen LBK 2006)
2
kunst
kunstverk hvor hav eller kyst er det mest fremtredende
| jf. marinemaleri
EKSEMPEL
-
male marine