Det Norske Akademis Ordbok

armering

armering 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; armeringen, armeringer
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
armeringen
ubestemt form flertall
armeringer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[arme:´riŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til armere, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
1 
militærvesen
 det å armere
SITAT
  • den omfattende armering av norske skip som foregikk i Storbritannia
     (Willy Brandt Krigen i Norge I 259 1945)
2 
militærvesen
 skyts, ammunisjon o.l. som en festning eller et skip er armert, utstyrt med
SITAT
  • for bedre å kunne stå sig mot fiendtlige kanonbåter hadde en del av de lettere kryssere fått en kraftigere armering
     (F. Beutlich Norges sjøvæbning 1750–1809 366 1935)
3 
særlig bygningsfag
 avstivende konstruksjonsdel, forsterkning
 | jf. armeringsstål, armert betong
SITATER
  • for betongmaster skal armeringen settes i god ledende forbindelse med jord
     (Elektroteknikeren 2 (1967) 1149)
  • det han ikke lærte [på kunstakademiet,] var å lage armering og gipsformer og andre nyttige, praktiske ting [til skulpturer]
     (Kunst og Kultur 1979/108)
  • overført
     
    rutinen er disiplinens armering
     (Lars Saabye Christensen (red.) Hjemmekontoret 17 2022)
  • pussen på fasaden og armeringen som skulle holde pussen oppe
     (Kristin Valla Egne steder 94 2023)