Det Norske Akademis Ordbok

apokalypse

apokalypse 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; apokalypsen, apokalypser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
apokalypsen
ubestemt form flertall
apokalypser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[apokaly`psə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra gresk apokalypsis 'avsløring, åpenbaring'; jf. apo-
BETYDNING OG BRUK
teologi
 (åpenbaringsskrift som forteller om) dommedag
EKSEMPEL
SITAT
  • tidens og døgnets historie kan ikke skrives med andre træffende ord end apokalypsens
     (Nils Kjær Siste epistler 151 1924)
overført
 (grusom) hendelse med katastrofale følger
SITATER
  • en kan ikke skrive det tyvende århundres apokalypse i slik varme
     (Axel Jensen Ikaros 113 1957)
  • jf.
     
    Sennepslegionens fire ryttere av rock’n’roll-apokalypsen var klare til å møte verden
     (Morten Jørgensen Sennepslegionen 19 1987)
  • «Apokalypsens tidsalder» begynte i august 1945, med atombombene
     (Tore Rem Født til frihet 126 2010)