ablefynte
substantiv
BØYNINGen; ablefynten, ablefynter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
ablefynten
ubestemt form flertall
ablefynter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[a`blə-]
BETYDNING OG BRUK
muntlig, sjelden
SITAT
-
alle de ablefynter de gjorde, saa var kongsdatteren lige stø og alvorlig, hun