Det Norske Akademis Ordbok

ablefynte

ablefynte 
substantiv
BØYNINGen; ablefynten, ablefynter
UTTALE[a`blə-]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
trolig omdannelse av apefynte under påvirkning av ablegøye
BETYDNING OG BRUK
muntlig, sjelden
 apefynte
SITAT
  • alle de ablefynter de gjorde, saa var kongsdatteren lige stø og alvorlig, hun
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke-Eventyr (1871) 121)