Det Norske Akademis Ordbok

antrekk

antrekk 
substantiv
BØYNINGet; antrekket, antrekk
UTTALE[a`ntrek]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av foreldet antrekke 'trekke på (seg) tøyet'; fra nedertysk antrekken, jf. tysk anziehen; se antrekke; se også antrukket
BETYDNING OG BRUK
1 
påkledning
; drakt
SITATER
  • en egen klasse, der udmærker sig ved usselhed i sit hele udvortes og antræk
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VII 69)
  • antrekket hennes var alltid joggedress og joggesko
     (Tove Nilsen Kreta-døgn 8 2003)
UTTRYKK
daglig antrekk
hverdagsantrekk
 | til forskjell fra festdrakt
  • komme i daglig antrekk
pent antrekk
mer omsorgsfullt antrekk enn hverdagsantrekket
  • du inviteres herved til firmaets julebord 10. desember kl. 17 i restaurant Pelikanen. Pent antrekk
2 
jakt
 det å trekke an
SITAT
  • et rypekuld, for hvilket Pan efter et længere antræk … fik fast stand
     (J.B. Barth Den norske natur 269 1856)