Det Norske Akademis Ordbok

antrukket

antrukket 
adjektiv
BØYNINGantrukket, antrukne
UTTALE[a´ntrokət]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
perfektum partisipp av foreldet antrekke 'trekke på (seg) tøyet'; fra nedertysk antrekken, jf. tysk angezogen; jf. antrekk
BETYDNING OG BRUK
mest litterært
 kledd (på en bestemt måte)
EKSEMPLER
  • fint antrukket
  • være korrekt antrukket
SITATER
  • sommerligt antrukken
     (Henrik Ibsen Når vi døde vågner 1 1899)
  • mange … interesserer sig for, hvorledes det tidligere sterkere kjøn gaar antrukket
     (A-magasinet 14.04.1927/15)
  • den pent antrukne kelneren smilte
     (Øystein Lønn Thomas Ribes femte sak LBK 1991)
  • der i folkemassen kommer denne ulastelig antrukne herren med dokumentkoffert
     (Ingvar Ambjørnsen Det gyldne vakuum 59 1992)
  • hun pleide å være mer formelt antrukket på arbeidsdager
     (Kjell Ola Dahl En liten gyllen ring 177 2000)
  • begge var antrukket i flosshatt og rideklær
     (Maja Lunde Bienes historie 362 2015)