Det Norske Akademis Ordbok

antinomist

antinomist 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; antinomisten, antinomister
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
antinomisten
ubestemt form flertall
antinomister
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[antinomi´st]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk Antinomist, av anti-, gresk nomos 'lov' og -ist; trolig utvidelse av Antinomer 'antinomister', brukt av Martin Luther (1483–1546) første gang i 1537
BETYDNING OG BRUK
teologi, religionshistorie
 tilhenger av antinomisme, teologisk retning som hevder at troen alene (til forskjell fra ens handlinger) er nok til å oppnå frelse, og at den som tror, ikke er bundet av moralske lover
SITAT
  • hva er det viktigste som skal til for at menneskene kan oppnå frelse – at de følger loven og handler rett, eller at de tror, at de gir seg over til Guds nåde og allmakt? … De som kalles antinomister befinner seg … så langt man kommer i nådens retning
     (Trygve Riiser Gundersen Haugianerne 79 2022)