antinomisme
substantiv
BØYNINGen; antinomismen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
antinomismen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[antinomi´smə]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
teologi, religionshistorie
teologisk retning som hevder at troen alene (til forskjell
fra ens handlinger) er nok til å oppnå frelse, og at den som tror,
ikke er bundet av moralske lover
SITATER
-
antinomismens villfarelser(Samtiden 1932/724 Charles Kent)
-
kirkehistorisk virker [det] som antinomismen har vært ekstra attraktiv som alternativ i ustabile historiske situasjoner(Trygve Riiser Gundersen Haugianerne 79–80 2022)