Det Norske Akademis Ordbok

antikva

antikva 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; antikvaen, antikvaer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
antikvaen
ubestemt form flertall
antikvaer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[anti´kva]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via tysk Antiqua, fra latin antiqua (littera), grunnbetydning 'gammel (bokstav eller skrift)'
BETYDNING OG BRUK
typografi
 (trykkstil eller) type trykkskrift med skrittyper med seriffer
 | til forskjell fra grotesk (nyere skrifttype uten seriffer) og gotisk trykkskrift, især trykkskrifttypen fraktur
SITATER
  • en avis trykt med antikva
     (Verdens Gang 1906/203 Nils Kjær)
  • når øynene er blitt trette av noen timers lesning av den eldste gotiske skrift, forstår man hvilken velgjerning renessansens gjeninnførelse av den runde, klare antikva har vært
     (Wilhelm Munthe Boknåm 65 1943)
  • i tekster som generelt er trykt i fraktur, gjengis antikva som kursiv
     (Hanne Lauvstad Helicons Bierge og Helgelands schiær 12 2005)
  • i Sverige ble antikvaen forsøkt innført av Vetenskapsakademien allerede fra 1739, som et moderniseringsprosjekt
     (Edda 2005/248)
  • minst syv antikvaer og tre kursiver tilskrives [Francesco da Bologna Griffo]
     (Øyvin Rannem Typografi og skrift 40 2005)