Det Norske Akademis Ordbok

fraktur

fraktur 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; frakturen, frakturer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
frakturen
ubestemt form flertall
frakturer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fraktu:´r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin fractura 'brudd', avledet av frangere 'bryte'
BETYDNING OG BRUK
1 
medisin
 knokkelbrudd
SITATER
  • hun tåler ikke så mye på grunn av frakturen i kravebenet
     (Stein Ståle Åndemasken 287 1943)
  • fornærmede hadde fått bloduttredelser rundt nesen og fraktur av nesen
     (VG 27.08.1984/15)
  • det dreide seg om en kraftig hjernerystelse og muligens en fraktur på kraniet
     (Gert Nygårdshaug Pergamentet 99 2013)
2 
typografi
 en av flere typer gotisk trykkskrift, utviklet av gotisk håndskrift, med brutte linjer og snirklete versaler, i Norge alminnelig til slutten av 1800-tallet
 | til forskjell fra antikva
; jf. kursiv
SITATER
  • Aas & Wahls boktrykkeri overtok trykningen fra side 657, og dermed skiftet satsbildet fra fraktur til antikva midt i en setning
     (Hans P.S. Knudsen Folkeskribenten Rudolf Muus og hans forleggere 73 1995)
  • i tekster som generelt er trykt i fraktur, gjengis antikva som kursiv
     (Hanne Lauvstad Helicons Bierge og Helgelands schiær 12 2005)
  • den tyske avisen Frankfurter Allgemeine har begynt å trykke bilder på førstesiden. Samtidig er det slutt på titler trykket i fraktur, en skrift-type med gotiske bokstaver som mange moderne lesere ikke forstår
     (Stavanger Aftenblad 09.10.2007/14)
3 
dialektalt
 stor, kantete håndskrift som ligner trykte bokstaver