antegne - Det Norske Akademis ordbok

antegne

verb

MODERAT BOKMÅLantegnelse, antegning

verbalsubstantiv

antegnelse, antegning

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[a´ntæinə]

ETYMOLOGI

etter tysk anzeichnen, sammensatt av an og zeichnen 'tegne'; trolig dannet etter mønster av latin adnotare, se annotere

BETYDNING OG BRUK

litterært, nå sjelden

skrive opp

; føre opp

; registrere

SITATER

i juni 1837 … lod [jeg] mig antegne som medicinsk studerende

(Fra det nationale gjennembruds tid. Breve fra Jørgen Moe til P. Chr. Asbjørnsen og andre 299 (1846) P.Chr. Asbjørnsen)
elleve personer havde ladet sig antegne til altergang

(Tryggve Andersen Samlede fortællinger I 173)

litterært

anmerke skriftlig

; notere

SITAT

[vi] understreket og antegnet i kollokviehefter og pensumbøker

(Espen Haavardsholm Det innerste rommet LBK 1996)