Det Norske Akademis Ordbok

annotere

annotere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLannoterte, annotert, annotering
preteritum
annoterte
perfektum partisipp
annotert
verbalsubstantiv
annotering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[anote:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin annotare, sammensatt av ad og notare 'bemerke'
BETYDNING OG BRUK
forsyne med noter, kommentarer
; anmerke
 | jf. annotasjon
EKSEMPEL
  • en annotert bibliografi
SITATER
  • vi have theaterrecensenter, der studere konsten efter operajournaler fra Berlin, anno 1750, og sidde paa galleriet, annoterende med blyant
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VI 163)
  • [boken] er sterkt annotert, til dels med antroposofiske nøkkeltermer
     (Tore Rem Sin egen herre 482 2009)