Det Norske Akademis Ordbok

antecedent

antecedent 
substantiv
BØYNINGen; antecedenten, antecedenter
UTTALE[antəsede´nt]Uttale-veiledning
VARIANTantesedent
ETYMOLOGI
fra latin antecedentia (flertall); se antecedens; jf. også fransk antécédent og prefikset ante-
BETYDNING OG BRUK
1 
logikk
 premiss i en setning med implikasjon, av typen «hvis A, så B»
 | til forskjell fra konsekvens
2 
språkvitenskap
 ledd som gir betydning eller referanse til et annet (især senere) ledd i setningen, teksten
EKSEMPEL
  • i setningen «han gned hendene mot hverandre» er «hendene» antecedent for «hverandre»
SITAT
  • pronomenene får sitt innhold bestemt av en antesedent eller ut fra talesituasjonen
     (Jan Terje Faarlund et al. Norsk referansegrammatikk 315 1997)