antecedens
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; antecedensen, antecedenser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
antecedensen
ubestemt form flertall
antecedenser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[antəsede´ns]
ETYMOLOGI
fra latin antecedens, (flertall antecedentia) 'noe
som er skjedd tidligere', substantivering av adjektivisk
presens partisipp av antecedere 'gå (rykke) foran, i forveien'; jf. prefikset ante- og antecedent
BETYDNING OG BRUK
litterært
(en persons) tidligere handlinger, forhold o.l.
SITATER
-
Welhaven med sin natur og sine antecedentser
-
med foreldet flertallalle Deres [Celius’] antecedentia peger lige paa en kvindelig stortingsmand