Det Norske Akademis Ordbok

antastelse

antastelse 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; antastelsen, antastelser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
antastelsen
ubestemt form flertall
antastelser
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til antaste; avledet med suffikset -else
BETYDNING OG BRUK
det å antaste(s)
SITATER
  • det var skedd under dagens mørke antastelser
     (Matti Aikio Hyrdernes kapel 65–66 1918)
  • straffene for antastelse av sedelighet og eiendom er minst like drakoniske i hele Øst-europa
     (Jens Bjørneboe Vi som elsket Amerika 149 1970)
  • en kvinnelig tannlege er anmeldt for antastelse
     (smaalenene.no 30.03.2012)