agonist
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; agonisten, agonister 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
agonisten
ubestemt form flertall
agonister
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[agoni´st]
ETYMOLOGI
tilbakedannelse til antagonist; jf. også senlatin agonista, fra gresk agonistes, grunnbetydning 'konkurrent i idrettskamp; skuespiller, forkjemper', jf. agoni
BETYDNING OG BRUK
1
anatomi
muskel som sammen med en motsatt virkende muskel (antagonist) utløser en bestemt bevegelse
SITAT
-
en spenning i skjelettmuskulaturen både av agonister og anagonister som søker å fiksere legemsholdningen(Verdens Gang 17.02.1949/5)
2
kjemi, farmakologi
fysiologisk aktiverende stoff
| jf. antagonist
SITAT
-
effekten av morfin eller andre agonister(Bergens Tidende 24.01.1978/4)