Det Norske Akademis Ordbok

ansøke

ansøke 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLansøkte, ansøkt, ansøkning
preteritum
ansøkte
perfektum partisipp
ansøkt
verbalsubstantiv
ansøkning
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk ansöken, eller tysk ansuchen, sammensatt av an og suchen 'søke, lete'; se også ansøkning
BETYDNING OG BRUK
nå sjelden
 søke (skriftlig og ofte formelt) om noe (f.eks. stilling, stipend e.l.)
SITATER
  • kongens naade eller formildelse i dommen kan ansøges
     (Den Norske Rigstidende 24.04.1816/3/2)
  • vi var jo enige om at ansøge Videnskabernes Selskab om stipendium for at flakke paa eventyrjagt
     (Fra det nationale gjennembruds tid. Breve fra Jørgen Moe til P. Chr. Asbjørnsen og andre 244 (1843) Jørgen Moe)
  • de fire største partiene i den svenske riksdagen gjorde sitt historiske vedtak om å be regjeringen ansøke om medlemskap i EF
     (Aftenposten 06.01.1992/10)
  • jeg [konsul Ingvald Bjørneboe] tillater meg at ansøke det ærede departement om tilladelse til at skrive mitt navn Bjørneboe
     (Tore Rem Sin egen herre 13 2009)
     | sitat fra Jens Bjørneboe