Det Norske Akademis Ordbok

anstrøk

anstrøk 
substantiv
UTTALE[a`nstrøk]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av (opprinnelig verbalsubstantiv til) anstryke; jf. tysk Anstrich
BETYDNING OG BRUK
1 
foreldet
 overstrøk
; strøk
1.1 
mest litterært
 svak fargenyanse
; fargeskjær
EKSEMPEL
  • himmelen hadde et rødlig anstrøk
SITAT
  • den klare vårhimmelen som begynte å få sine anstrøk av kveldsrosa
     (Knut Faldbakken Alt hva hjertet begjærer 174 1999)
1.2 
et visst preg, utseende av noe
EKSEMPEL
  • Linda tilfører postene et kunstnerisk anstrøk
SITATER
  • Irene nikker med et anstrøg af hån
     (Henrik Ibsen Når vi døde vågner 70 1899)
  • i Østfinmarken har klassebevægelsen tat anstrøk av religiøs vækkelse
     (Nils Collett Vogt Smaa breve fra Finmarken 36 1918)
  • en liten latter uten anstrøk av ironi
     (Jon Michelet Brev fra de troende LBK 2008)
  • det er litterære undertoner i bøkene … ofte et anstrøk av melankoli
     (Christian Borch Sannhetens kår LBK 2009)