anstryke - Det Norske Akademis ordbok

anstryke

verb

BØYNINGanstryking

UTTALE[a´nstrykə]

ETYMOLOGI

fra nedertysk anstrīken, tysk anstreichen, sammensatt av an og streichen 'stryke; male'

BETYDNING OG BRUK

foreldet

påstryke (maling, farge o.l.)

; overstryke

; stryke

SITATER

[jeg] skulde have faaet væggene anstrøgne med en lys og venlig farve

(Henrik Wergeland Samlede Skrifter VII 111)

| jf. anstrøken
overført

den paafaldende klare teint var lidt leveraktig humørsygt anstrøget

(Jonas Lie Samlede Digterverker IX 10)