anstendighet
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; anstendigheten
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
anstendigheten
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
; sømmelighet
| jf. anstendig
SITATER
-
overførtvære litt slesk og snakke anstendigheten efter munnen
-
hvor forbudt måtte ikke nettopp vårt foretagende være på disse berg som syntes viet anstendigheten
-
hun bar sin rus med en anstendighet som var en hel kultur verdig
-
vi [befant] oss i kikkernes vulgære dilemma, skulle vi se mer eller ha anstendighet nok til å trekke oss tilbake?
-
et øyeblikk følte jeg skyld, en slags avmektighet, som om enhver nøkternhet, enhver anstendighet hadde rent ut av meg