Det Norske Akademis Ordbok

anstendig

anstendig 
adjektiv
MODERAT BOKMÅLanstendig
nøytrum
anstendig
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[anste´ndi]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk anständig; avledet av Anstand; se anstand og anstå; jf. anstendigen
BETYDNING OG BRUK
som anstår seg (for noen)
; som passer for noens verdighet
; ordentlig
EKSEMPLER
  • se anstendig ut
     | være korrekt og passende kledd
  • ser jeg noenlunde anstendig ut på håret?
SITATER
  • Jonina var ute av stand til at berede en endog tilnærmelsesvis anstændig visitasmiddag
     (Bernt Lie Mot Overmagt 162 1907)
  • tarveligt, men anstændigt klædt
     (Henrik Ibsen En folkefiende 53 1882)
1.1 
forsvarlig
; som kan godtas
EKSEMPEL
  • en anstendig lønn
SITAT
  • dersom vi bare paa en nogenlunde anstændig maate … kunde kjæmpe os gjennom strædet i vest
     (Otto Sverdrup Nyt Land I 361 1903)
moralsk sømmelig
; som holder på eller stemmer med sømmeligheten
; skikkelig
EKSEMPEL
  • oppføre seg anstendig
SITATER
  • at leve her anstændigt efter skikken
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker I 158)
  • ethvert anstændigt hus vil fra nu af igen være lukket for Eilert Løvborg
     (Henrik Ibsen Hedda Gabler 175 1890)
  • de er … anstændige og skikkelige
     (Henrik Ibsen Samfundets støtter 82 1877)
  • mennesker, der var … så anstændige og så moralske
     (Henrik Ibsen Samfundets støtter 34 1877)
  • vort forhold er da … anstændigt nok
     (Arne Garborg Trætte Mænd 81 1891)
  • [frivoliteten] blev elegant, sirlig, anstændig som en menuet
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 16 1882)