Det Norske Akademis Ordbok

anskue

anskue 
verb
BØYNINGanskuelse
UTTALE[a´nskuə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk anschauen, sammensatt av an og schauen 'se; skue'; se også anskuelse
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært
 se på
; betrakte
; oppfatte
SITATER
  • det er sikrest at anskue dem i frastand
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 407)
  • den måten vi anskuer oss selv på
     (Dagsavisen 29.09.2012/56–57)
2 
filosofi
 umiddelbart, gjennom sansning (eller intuisjon), bli seg (noe) bevisst
SITATER
  • i operaen, hvor musiken som indhold først kan anskues gjennom den plastiske form
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 245)
  • levd og anskuet tid
     (Tidsskrift for kulturforskning 2007/nr. 4 LBK)