Det Norske Akademis Ordbok

ansøker

ansøker 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; ansøkeren, ansøkere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
ansøkeren
ubestemt form flertall
ansøkere
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av ansøke med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
person som søker om noe
; søker
EKSEMPEL
  • ansøker til en ledig stilling
SITATER
  • [det] vilde være i overensstemmelse med testators vilje og ønske at overlevere en ansøger som Dem legatportionen
     (Lys og Skygge 1908/nr. 10/3 Kristian F. Biller)
     | fra historien «Den stjaalne Ballon»
  • han ber ham vente utenfor. Straks etter banker enda en. Det er ansøkere
     (Arthur Omre Smuglere 17 1935)
  • begge ansøkere fikk sine søknader avslått
     (Hans Fredrik Dahl Hallo – Hallo! 54 1975)