anrette
verb
UTTALE[a´nretə]
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk eller tysk anrichten, sammensatt av an og richten 'rette,
ordne, forberede, gjøre i stand'
BETYDNING OG BRUK
1
om skade, ødeleggelse
få i stand
; forårsake
; volde
EKSEMPLER
-
anrette store ødeleggelser
-
anrette et blodbad
SITATER
-
en, der har anrettet stor ulykke i huset
-
[leietroppene] hadde løpt amok og anrettet massakrer på befolkningen(Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)
2
ordne til mat for servering
; servere
SITATER
-
værsgod! Der er anrettet
-
står smør på bordet, skal man anrette det man trenger på tallerkenen med kniven(Erik Lundesgaard Skikk og bruk LBK 2005)
-
anrett grønnsakene på et stort fat sammen med oliven, osteskiver, tapenade og basilikum(Aicha Bouhlou Aichas salatfantasier 214 2021)
2.1
overført
SITATER
-
jeg kommer i det følgende til at slagte og anrette saa godt som alle af de mere «betydelige» indvendinger, som jeg har havt anledning til … at høre repeterede
-
jeg greier ikke det tabloidiserte språket jeg får [stoffet] anrettet på(Dag Solstad Artikler 1993–2004 LBK 2004)
-
det sakrale isritualet var ynkelig redusert til mild øyeblikksunderholdning, vel å merke forutsatt at det ikke ble anrettet i altfor store doser(Atle Næss Innersvinger LBK 2002)| om skøytesporten som TV-underholdning
3
SITATER
-
hun har en lang neserygg og skarpt anrettede kinnbein
-
han har fått på seg … en sirlig anrettet turban(Christopher Friis-Baastad Grøndahl og Arne Svingen Ayatollah highway LBK 2002)
4
lage i stand
; tilrettelegge
SITATER
-
de suges inn i den verden frøken Omsted og jeg med så megen møye har anrettet for dem
-
han åpnet forsiktig en av beholderne med cellekultur som han hadde anrettet kvelden før(Gert Nygårdshaug Chimera LBK 2011)