Det Norske Akademis Ordbok

anordning

anordning 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; anordningen, anordninger
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
anordningen
ubestemt form flertall
anordninger
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til anordne
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært, særlig religion
 det å anordne(s)
; bestemmelse
; forordning
SITATER
  • dem, der ifølge Guds egen anordning forestaa hans rige her paa jorden
     (Alexander L. Kielland Fortuna 56 1884)
  • Guds lov og anordning
     (Bernt Lie Mot Overmagt 239 1907)
  • grosserer Rummel … giver anordninger
     (Henrik Ibsen Samfundets støtter 161 1877)
  • det finnes andre anordninger enn de familiære
     (Marita Liabø Han liker meg LBK 2001)
2 
politikk, jus
 lovbestemmelse
SITATER
  • proposisjonen inneholder en henvisning til anordningen av 14. april 1940
     (Aksel Sandemose Bakom står hin Onde og hoster så smått 158 1976)
     | fra artikkelen «Konsentrasjonsleirene» (1950)
  • anordningen kriminaliserte både innmelding og opprettholdelse av medlemskap i partiet
     (Aftenposten 22.01.2015/43)
UTTRYKK
provisorisk anordning
se provisorisk
3 
innretning
SITATER
  • lemmen er først og fremst en anordning for å koble fergen til kaien
     (Bergens Tidende 1995 LBK)
  • i tankene er jeg et barn som leker med ideen om en anordning som kan snu om på det hele, gjøre det som går opp til det som går ned
     (Inghill Johansen Dette er G 163 2021)